Blogg
Notat 11. april 2024 Jeg går ut. Ned Akersbakken. Et galleriverksted med Hans Normann Dahls navn har vært åpent og innbydende lenge. …
Jeg har nevnt den amerikanske romanforfatteren Richard Powers før. Den gangen: The Overstory. Nå: The Time of Our Singing. Søk opp denne …
«There must be somewhere out of here»Said the joker to the thief«There´s too much confusion….So let us not talk falsely now» (Bob …
Så er jeg her, i Oslo, i april 2024, i det blasse uttrykket, for jeg kan jo ikke (tillate meg å) skrive …
Kanskje er det slik: at jeg skulle skrive, lese og skrive, bare lese, tenke og skrive; og ikke sette meg ned på …
hvilken ulykke har du spør barnet strået og strået svarer de vet ikke at de tråkker lær meg å se deg sier …
var jeg en fugl ville jeg falt ned fra greinenfor jeg kan ikke omvende meg fysiologisk for å tekkes fossilindustrien og adlyde det …
Europa er i krig. De som bor utenfor Europa (og USA?) skjønner i liten grad forferdelsene og skrekken. De har sitt å …
Da jeg var barn, var radioen det fjerde familiemedlemmet. Vi stolte på den og trodde ordene vi hørte var sanne. Kanskje var …
Nå vet jeg mer om å tro. Motstanden i Ukraina skolerer meg. Det er å gå veien helt ut. Så er det …
Jeg gjør enda et forsøk. Det ble en lang pause fra postene her. Jeg vil jo skrive brev og legge ut. Smånotisene …
I går: en sterk følelse av dyr. Jeg ville inn i fotoarkivet. Jeg ville inn i mappene fra 2008. Min første reise …
Som en dragning, nesten en drift. Er det til India. Er det til det rå og sansbare. Det er i hvert til …
Det er lenge siden jeg postet noe her. Jeg har ikke vært doven. Ikke ute av meg heller. Jeg har vært …
Dette lleste jeg på XRs markering på Eidsvold Plass i dag: ennå 1 først sakte nede nær lydgrensen så storme …
Hva er det viktigste. Det som er synlig er det viktigste. Det som er usynlig er det viktigste. Hva betyr forsvinningen? Være …
En arena for opprøreren er nødvendig, hun behøver det. I går, på vei til messen i Sankt Dominikus, med lydbok, All Hell …
Så rart å skrive det det er usannsynlig at mer enn to-tre lesere ønsker å lese. Jeg flytter på ord innenfor setninger …
Så drar jeg ikke til Budapest. Utlendinger er utelukket fra Ungarn. Jeg ville å gjerne dit, og har Budapest i bevisstheten. Jeg …
Jeg skulle disiplinere meg og skrive et notat hver dag. Det er det jeg skulle. Så gjør jeg det ikke. Jeg …
Enhver med sans for arkiver, barnebarns mat og vinter, bør snarest bli «klimaaktivist».
Hva er en romanfigur. En romanfigur er en (noe) som ikke er i verden. Hun/han/det lages. Lages av hva. Fra skriveren. Bokstav …
Dette i dag. Die-In med XR. Legge seg ned på bakken (brusteinen/asfalten) midt i Oslo. Andre la seg ned på tre steder, …
Det var vinteren 2004 jeg kom til jernbanestasjonen i Phulia, Nadia, for å besøke veveres landsbyer første gang. Konsekvensene er store, og …
Jeg har sluntret unna i mer enn en uke. Hver dag, det lovet jeg. Så har jeg ikke utført det. Men jeg …
75 år etter. Men ingen markering foran Fredsmonumentet for å minnes Hiroshima og Nagasaki på Youngstorget idag. En blomsterbukett er lagt på …
det skulle ikke gjøre noen forskjell om jeg skriver roman eller ikke, for sentrum av Beirut er knust, feilparkert ammoniakk i …
Romanen, det er den. Amazonas brenner. Det er Amazonas. Jeg skriver i romanen. Jeg er der. Jeg må tåle å vite at Amazonas, og …
Det er tid for å lage roman. Stryke mer enn skrive. Stryke og skrive i det som allerede er skrevet. Eget/ikke-eget. …
Tidlig notat denne dagen. Etterdønninger fra i går. Det var ikke sent, men jeg hadde gjort gjesterommet i stand til en airbnb-gjest, …
Men hvordan gjøre dette notatet kort. Erindringen er et syskrin med knappenåler, trådstumper, stoffbiter, noe skarpt, noe mykt. I dag feirer mange …
Et etterslep fra telefonsamtale med Binod i Kolkata i går. Det ble tydelig for meg at jeg ikke vet noe om pandemien …
Holde seg skapende. Skrive mot trykket fra pandemien, vrøvlet, løgnene og det åpenbare behovet for krig. Hvem behøver krig? De som vil …
Har sett Francis Coppolas Apocalypse Now for x´te gang. Denne gangen: Final Cut. Ny versjon 2019. Jeg er ikke ferdig med den …
Hodestups inn i stille Oslo; brått – med Emirates – fra mange til en, pluss de jeg, likesom i cellevevet, …
Januar 2017, og jeg oppholder meg fremdeles i denne lave byen. Med fullmåne, høyvann og øsende regn vil store områder bli oversvømmet. …
Herskerne kjenner sjelden barn. Men de holder som oftest sitt eget avkom oppe. De kan tenkes å vite at også de, herskerne, …
kjære hver og en I HelligHjerte-kirken ved Sealdah Jernbanestasjon hengte kirketjeneren opp fargede papirgirlandere mellom alter og tabernakel i går. Det var …
Det er uforutsett harde tider i India. Var jeg økonomisk skolert, ville jeg kunnet tydeliggjøre mer. Den natten ny amerikansk president ble …
Det ømmmest skjelvende, det plagsomme & mildt surrealistiske og det skrekkelige,: på samme dato. Det er akkurat denne datoen: 9. november 2016. …
Nå er det stillere enn det var i i forgårs. Det er omsider hverdag i byen. I går dro vi sørover, retning …
Vilt virvar utenfor vinduene. Vent ikke en lineær beretning. Fyrverkeri, kinaputter; det dundrer på meg. Det er (foreløpig?) siste dag i denne …
I skrivende stund er været størst. Det er rent nord-norsk. Det høljer ned, en måned etter regntiden. De kaller det lavtrykk. For …
Hvordan skal jeg beskrive det som er her, filtrert gjennom tilstandene som jeg, i det jeg skriver, blir meg litt mer bevisst. …
Hun er jo helt naken, sier kvinnen og flirer. Kvinnen har bestemor-alder. Jentungen, kanskje fem år, sitter i en rød balje med …
Det er gudinnefestens siste dag. Dashami, i måneden ashvin. Dashami = den tiende. Det er da et lite høstdrag skal gjøre seg …
kjære hver og en, En episode for tre dager siden: i bil med politieskorte, mer enn fire timer, fra Kurigram til grensovergangen …
Kjære hver og en Dette er datoen før kollektivdatoen, 11. september, år: 2001, dagen da tvillingtårnene på Manhattan raste sammen, truffet høyt …
Jeg skriver denne bloggen etter massemordet i Dhaka sist fredag og mange enkeltmyrderier på små steder i Bangladesh tidligere i år; det …
En due sneier kinnet mitt i Damjanich utca (gaten) idet jeg ser en mann med høy fjær i hatten og et digert …
Jeg sitter i den lille leiligheten, min egen, eller «vår», ja et sted for dem som vil bruke den, i Budapest, i …
Ja, det er denne dagen. Selve fellesdagen i barndommen, den store dagen ved sementfabrikken, Cristiania Portland Cementfabrikk, senere Norcem, på Slemmestad. Slemmestad …
Skal alt dateres, slik spør jeg. Og: hva bærer en dato (på)? Denne dagen midt i april, ti dager etter 6. april, …
Øyet til en hest, det ser på meg; og på oss. Bildet er fra Ungarn i sør-vest, en gang jeg plukket …
Det er så stille. Han sover ved elven Ganga i Benares. Det er så stille. Klærne henger til tørk ved Ganga.
kjære hver og en, Den gamle lukten fra restene av en elv, eller ”kanal”, kalt Ur-Ganga, er merkbar. På ti dager er …
kjære hver og en, Var jeg et kamera som skrev alt i, av og med det lyset sansene får, ville min indiske …
Kjære hver og en, Nå er mønet over inngangsdøren malt. Momena har gjort sitt. Ut kl 7, med penslene. Juledagsmorgen. Veggen utenfor …
Kjære hver og en, i bloggbrevene gjennom denne høsten har jeg skrevet om mange barn, ofte ved navn, og jeg har skrevet …
kjære hver og en, Hva skal jeg tenke på. Tenk på det nærmeste. Hva er det nærmeste. Er det min egen kropp? …
Kjære hver og en, Jeg skriver fra et gammelt sted. Det er gammelt i seg selv, og gammelt i meg. Benares, eller: …
@font-face { font-family: «ＭＳ 明朝»; }@font-face { font-family: «ＭＳ 明朝»; }@font-face { font-family: «Cambria»; }@font-face { font-family: «Baskerville»; }p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { …
kjære hver og en, Her sitter jeg på ”skrivesengen” i Kolkata, men stedet jeg skriver i/fra er Sundarban. Deltalandet ved Bengalbukta. Der …
kjære hver og en, Gudinnen er ennå ikke gitt til vannet i Ganga. Jeg kan ikke se henne herfra. Men hører diskomusikken …
kjære hver og en, her i byen blir det tynn og skrøpelig søvn i noen døgn. Det er dagene før Kali puja, …
Kjære hver og en, Den gamle presten kledt i rødt i ashramen på likbrenningsstedet løfter røkelsespinner og talglys foran de tre …
Myggnett, sier Binod. Denguefeberen er merkbar i byen. Kommuneansatte vandrer rundt for å registrere stillestående vannpytter. Myggen formerer seg der. Jeg sier …
Kjære hver og en, Det er ikke hver dag en frosk hopper opp i fanget mitt foran datamaskinen. Den gamle datamaskinen, fremdeles …
Kjære hver og en, ‹Alt› (sangarbeid her) begynte på en stor sandøy, i grenda hvis navn betyr ”den sørlige bønnen”. Det var …
kjære hver og en, I går ble noe klarere for meg enn det har vært før, der, foran jentenes helt usminkede, underernærte …
Kjære hver og en, I går krysset vi elven Dharla i båt. Først dro vi med rickshaw, så langt det var vei. …
Kjære hver og en, Det er underlig hett her. En plutselig regnskur laget ingen høst. Her sitter jeg under den mest saktegående …
Kjære hver og en, Det sies at alle her kan spise nå. Alle ord er ikke troverdige. Antagelig kan nesten alle spise …
kjære hver og en, Plutselig her; igjen. Den siste uken i Oslo begynte jeg å lese ”brevene hjem” fra 2004. Dette stedet …
Kjære hver og en, Jeg har dette passet. Et rødt lite hefte med ‹Norge/Noreg› på. Det er viktigere enn nesten alle andre …
Kjære hver og en, Hva er det med vekst, tenker jeg. Og kunne tilføyd, hva er det med datoer. Jeg har sett …
kjære hver og en, Sundarban 2009 Jeg vet det nå. Økopoesi. Vet, ubehjelpelig, at jeg vil lage det, og går i den …
kjære hver og en, Jeg vet ikke hvordan skriften er åpen for stedet der skriveren faktisk sitter når hun skriver. Dette beror …
Kjære hver og en, Dette er et minneord. Jeg kom til Budapest første gang i 1997. En liten roman (A for ansikt) …
kjære hver og en, En eldre dame stod i køen foran meg i matbutikken. Hun hadde valgt en potet. Den lå på …
kjære hver og en, Det var ikke heisen det med ett braket i. Men skyene. Veldig regn, lyn som flerrer. Jeg har …
kjære hver og en, I dag har jeg sett et ansikt som ikke kunne styres. Jeg satt i trolleybuss 78, i retning …
Kjære hver og en, Et spørsmål kan dukke opp: hva skal jeg tenke på. Jeg skal jo tenke på det jeg simpelthen …
kjære hver og en, lyset blir ikke mindre heftig, nesten som en skriftestol, her under St Hanshaugen. Her sitter jeg og tenker …
kjære hver og en, Oslo er et annet sted. Et annet enn Budapest, Kolkata og Lalmonirhat, nord i Bangladesh. Det er de …
kjære hver og en, jeg har ikke skrevet ‹brev hjem› på lenge, og dette blir antagelig det siste fra denne reisen; jeg …
kjære hver og en, Jeg tenker – også – på den indiske statsministeren Narendra Modis nye dress. President Barack Obama var i …
Kjære hver og en, Jeg sitter i en leirhytte på et jordstykke langt nord for Kolkata, det som ble kjøpt med penger …
kjære hver og en, Suro, hunden, kryper inn under teppet til Binod. Begge kjenner kuldebittet; ingen innevarme her. Tørrhosten min er konstant; …
kjære hver og en, Jeg er i Kolkata og tvinges, i et samfunn der få offentlige ord er sanne, til å tenke …
Kjære hver og en, Det forrige bloggbrevet er ennå ikke sendt idet jeg begynner å skrive dette. Wi-fi er installert i huset …
kjære hver og en morgen En bylt på plattformen i Sealdah i går; bare én. En tust grått hår var synlig. Hun …
Kjære hver og en, ved porten her er flagget, rød ”fullmåne” på grønn bakgrunn, heist. De fleste som bor ved dette tunet …
Fra sangskolen innerst i skogene, den jeg tidligere har omtalt som Slangetemmerstedet, i bil i tåkemørke; det er kaldt her nå. Flyene …
Kjære hver og en, Nå netttopp kom Anando inn i rommet for å hilse. Han lurer på hvor han skal. Ikke tenk …
kjære hver og en, Ja, jeg har vært her før. Og det er sannsynlig at jeg vil gjøre denne lange reisen enda …
kjære hver og en, (etterordet først: den nytrykte boken Girls blir vakker!) Barndommen er stor og vi lever for det meste som …
Kjære hver og én, Den ikke-pasteuriserte melken er som en ”mamma” for kroppen; dette kan være en fantasi. Jeg drikker hver milliliter, …
Virkelig geitost. Hjemmelaget kirsebær-yoghurt. Tomater med smak. All frukt, uten klementinene, er ungarsk dyrket, sier kjøpmannen i kjellersjappa i nabolaget. Smak på …
Kjære hver og en, Ti dager har jeg til nå vært i denne byen; jeg har jo vært her før. Den er …
Jeg tror salik betyr spurv; eller en fugl nært beslektet med spurv. I kontorleiligheten vi nettopp flyttet fra hendte det jeg så Onima, hun …
Jeg kunne skrevet om ”alt”. Om safranbusken vi kjøpte, og alo vera, basilikum, neem, sitrongress, alt dette for å lage hagen med …
Gjøken melder om vår, midt i byen. Kroppen sier ekvatorial sommer. Men fuktigheten er ikke aldeles mettet (ennå). Derfor er lungene, som …
Det braker i skyene. Regn. Regn i Bardhaman i går. Regn i utide. En kan alltids håpe at det blir monsunregn i …
Hvordan skrive om de siste dagene i Bangladesh (for denne gang) og den første dagen i Kolkata. Det var på mandag vi …
Nå har jeg sittet på hestekjerre sammen med åtte andre, instrumenter og enkel bagasje. Kornet vaiet i solvind på begge sider av …
Subho kom syklende fra et område som kalles char, ofte oversatt med ”sandøy”, i dag morges. Før var det elv, nå er …
Anandos far er syk. Han har for lengst gitt sønnen han bar på skuldrene til natt etter natt med sang ifra seg. …
Vi reiste langt nord i går. Det helt nye sangstedet, som kanskje er av blivende slag, og kanskje ikke, ligger inneklemt mellom …
Jeg gikk for å vekke Badsha. Han gjør rett som det er kontorarbeid om natten. Der stod han plutselig foran meg. Forbauselse! …
I kontorrommet står to motorsykler om natten. To slike ble stjålet i mars i fjor, dagen etter at jeg kom; som for …
Tenkte med ett at jeg kanskje er en slags skomaker som blir ved sin lest. Det fins ikke tusen improvisasjoner og nye …
Det regner; det skulle ikke regnet første dag i måneden phalgun. Jeg krysset grensen mellom India og Bangladesh i går ettermiddag; det …
Det hender, i et brått sekund, at jeg tenker: hva har jeg med dette (her) å gjøre. En slipper ikke unna …
I dag har jeg sett noe nytt: oppvaskmiddel laget av knust aske fra brent palash-tre. Palash-treet blomstrer rødt, som en fødsel, uten …
Jeg venter på et stykke papir, scannet inn og sendt som vedlegg til epost. Sujan, trommeslageren, som er reist til Dhaka for …
Det er cirka femogtyve år siden jeg så en russisk film der rader av tanks knuste landsbyer, dyr, folk. Alt og alle …
Et underlig spenn, dette. Være helt fast, nærmest spikret, i visshet om at det som er hellig er hellig, og ikke til …
En gang i 2003 kom jeg, med tog, til veverlandsbyene i Phulia for første gang. Jeg trodde det var rokk etter rokk …
Tori-ma, som betyr Båt-Mor, og er huset som bygges ved Ur-Ganga, drar i meg, sa Jamir da vi hadde spist roti med …
Det ligger en grønnkledd geit ved inngangen til rommet her jeg sitter. Geita heter Rubena og bruker Jamirs slitte jakke, for det …
Det jeg hører er kråkene og den bengalske versjonen av We shall overcome. Det er mange grunner til å la den sangen ljome her. …
Det var en gang, i mitt eget liv, i mitt aller egneste liv, at jeg hadde mye med en sadhu å gjøre. …
Det skriver ikke i meg. Det pleier å ”briste”. Inn i ordene, ut i ordene; slik. Men: ikke slik nå. Jeg er …
Kolkata er fremdeles en gammel slitt by. Jeg kom hit i går og har vært her alltid. Musklene strever med sittestillinger på …
Godt nytt år! Det regner i Oslo; det er varmt og mørkt. ‹Du er heldig som skal dra herfra,› sier en og …
Jeg går sjelden i klesbutikker i Oslo. Men jeg tenker jo på klær. Enhver som forholder seg til spinneren og veverens tråd …
Det er første søndag i advent; lys- og blomsterbutikkene er åpne i byen. Jeg kommer gående i Jószefvaros, i retning trikken. Går …
Jeg hadde ikke vært våken mange minutter i dag før jeg tenkte på mat i lys av Budapest. Det kunne sies å …
Bare dette, knøttlille. Matkøhendelser. Leste, for fjerde eller femte gang, i W.G. Sebalds The Emigrants i flyet. Noterte på bokens blanke baksats, …
Jeg tenker ofte på mørkerommet disse dagene. Kanskje skyldes det regnet. Vannet gir seg, gir seg, øser ut. Ungene skråler i helt …
Vasser i gjørme. Hold deg ikke i trestammen, sier Binod. For der henger de hårete larvene. Jeg ser opp og ser de …
Hare krishna hare krishna har lydd fra naboashramen. Her er det stille. Ikke engang bønneropet fra moskeen hørte jeg i natt. Jeg hører …
Det jeg har sett i dag kan jeg ikke sortere. Ti kilometer herfra, ble det sagt, der bor pat chitrokar, tradisjonsmalere; de er …
Bankura, nord-vest for Kolkata, 1. august 2013 Barnelek-lyder. Kasserollelyder. Hønsekakkel. En motorsykkel. Toget kan ikke høres akkurat nå. For å komme hit …
Underlige dager i Oslo i juli. For en ro! Ingenting ondt kan skje. Men bevisstheten, og understrømmene, merker en julidato for snart …
Antagelig er det mer sann lyd i det analoge enn i det digitale ”uttrykket”. Jeg vet ikke nok om dette. Men vet …
Trasket i Oslo Sentrum i dag. Gråvær. Sommerstille. Jeg lette etter metallplater i fortauet i Langesgate. (Det kan ha med en roman …
Her, i Oslo, er det skarpe lyset og den stramme kjøligheten alle merker, og ikke minst den som har vanket lenge i …
Studioopptakene er fullført. Redigering og ”mastering”, arbeidet etter arbeidet, er en tidkrevende prosess. Som mørkeromsarbeid og digitalt etterarbeid. Musikerne kommer lykkelig slitne ned trappen. …
Jeg er fremdeles i den nordlige utkanten av Bangladesh. Den nordlige folden i sarien, slik blir regionen av og til omtalt. Dette …
Det er minnedagen for folkemordet i Rwanda. På denne datoein i 1994 ble flyet med den rwandiske presidenten i skutt ned. Jeg …
Gårsdagens gurugriho heter ”Ved mangotreets fot”. Guru=mesterlærer. Griho=hus. Rett ved tunet der barna skulle sunget, hos mesterlæreren, brant ilden på likbrenningsstedet. Folk sørget over en …
Lalmonirhat, 5. april Gårsdagens gurugriho heter ”Ved mangotreets fot”. Guru=mesterlærer. Griho=hus. Rett ved tunet der barna skulle sunget, hos mesterlæreren, brant ilden på likbrenningsstedet. Folk …
Tråkke i sand. Det var elv der før. Nå er det gråhvitt. Vakkert for den som ser former. Himmel sand elv. Som …
Hvordan si skjærtorsdag til ungdommer som kjenner fragmenter av Koranen, har hørt muslimske presters og lærdes ord i barndommen og er klar over Jamaat-e-Islamias …
Hinduenes feiring av kjærligheten mellom Radha og Krishna, fargefesten kaltholi, i dag; og generalstreik. Skjærtorsdag i morgen; og generalstreik. Det sies at …
Det er mandag i Den stille uke. Jeg merker det bare fordi jeg for lengst vet det. Det fins en katolsk kirke …
Dagslyset siver inn. Lydstudioveggen forminsker det litt. Etterstormen i går kveld er det fullt strømbrudd. Vi satt i lydstudioet davindstyrken tiltok. Sathi …
Lydene fra gjess er de første om morgenen og de siste om kvelden. Leksemummelet fra Naushin på ti år, Badshas datter og …
Forskrekkelsen etter nattens innbrudd har ikke lagt seg. Barn, ungdommer og voksne svirrer omkring i rommene og på tunet. De som skulle …
Noen sover, noen synger, noen lager mat. Jeg hører og lukter. Det var gjessene på tunet som vekket meg i dag. De …
Er jeg blitt glemsom og rar, tenker jeg med ett. For jeg har jo ikke skrevet om shivratri, Shivas natt for to dager siden. Det …
(du som bare vil lese om stedene kan lett la være å lese dette) Jeg puster i denne fuktige og hete luften. Her hører …
Trasker hver dag. Det blir ikke slik nord i Bangladesh om en uke. Der vil jeg måtte sitte. Sitte i bil, i …
Jeg har lett etter feiring av Kvinnedagen uten å finne den. Antagelig lette jeg på feil sted på feil tidspunkt. For avisene …
Puspo steker fisk. Jamir og Binod gjør, sammen med en juridisk rådgiver, et meget vanskelig arbeid: vurderingen av et prisoverslag for huset …
‹Jeg vil skrive om barmhjertigheten.› Denne setningen var alt jeg klarte å skrive i går. Barmhjertigheten. Eller: det som loven ikke kjenner og ikke …
De røde bomullstrærne i veikanten trøster meg. De, og kuflokkene. Binod, Jamir og jeg reiser igjen langt ut av byen. Vi skal …
Ashramens lyder: fuglesang. Samt lyden av vann fra folk som vasker seg. Noen snakker, noen nynner. Poran Rab fra Kusthia er kommet …
Sitter på en trebenk. Rundt meg bengalere av variert slag. En kvinne forteller om sin fakir-far. En fakir gir fra seg, gir …
Jeg er i en veverlandsby. Veverne er kommet hit fra veverdistriktet Tangail i Bangladesh, i puljer, siden 1948. Jeg kom hit, på …
Dagslyset er fremdeles spedt. En sparelampe gir sitt. Jeg sitter på en seng. Den er en flat treplate, med et lite teppe. …
Jeg tenker: hva er det vidunderligste som kan skje. Det kan selvsagt være et lite lam som plutselig dukker opp i gresset …
morgen Vi kan ikke utføre noe uten vann, sier slumbeboerne i Chetla. Det kommer vann i de offentlige pumpene to timer to …
For en glede når barn konsentrerer seg, og ikke vet om annet i hele verden enn det hvite papiret og fargestiftene. Det …
Strømbrudd. Det pågår et stort reparasjonsarbeid av kabler i gaten bortenfor denne. Åpent vindu. De som går forbi kan se tingene som …
Dette: mødre setter seg ned på bakken i landsbyen i Nadia, veveres døtre, veveres kvinner; de setter seg ned for å si …
Om dette: ikke å være der en skulle vært. I Doha. En pengenes firkantby med voldsomme vindkast ved Den persiske gulf. Immigrantarbeider-enklave. …
Er det virkelig vinter, slik tenker jeg nå om dagen. Eller: er det vår. Det må skyldes lyset som brer seg ut …
Bildene er fra en veverlandsby i delstaten Vest-Bengal. Dette er en av Indias tusener av veverlandsbyer. Handloom er et håndverk som langsomt forsvinner. (Det …
Jeg vet ikke om dette blir et bloggbrev, et ”sunobrev” (www.suno-norge.org) eller en meditasjon. Noe som har modnet gjennom flere år og …
Oljeriggene ligger og lyser der ute, hørte jeg nettopp på radio. Og litt før dette: at CO2-utslippene har økt med 3% (siden …
Natt til i dag brant det ned en stor tekstilfabrikk i Dhaka, Bangladesh; med arbeidere som ikke kom seg ut. Natt til …
Parallelt med andre ”øvelser” gjør jeg nå et underlig arbeid: gjenleser en prosapoetisk bok, Barnet, døden og dansen, skrevet i 1977, utkommet i …
Hva skiller i dag fra i går. Litt mørkere mørke her i nord. Datoens forskjellighet. Heftigere bombinger av Gaza, rakettangrep innover …
Det er Allehelgensdag i byen og landet. Butikker som ellers holder søndagsåpent er stengt i dag. Dagen er rent praktisk helligere enn …
Adam, den lange mannen som har strukket ut den slitne skrivearmen min og sagt, å forfengelighet, at jeg er som en ungjente …
Er tomatene ungarske, spør jeg. Bonden på Léhel tér nikker. Ja ungarsk. Jeg leter etter tomater som ikke er ”EU-formattert” og fremdeles …
Hva tenker du på Susanne, slik har vi spurt i nesten førti år. Susanne svarer ikke, for hun kan ikke svare. …
Jeg sier ja til dette lyset. Det er stort og stille og vekkende. Det faller fra et utenkelig opphavssted og inn gjennom …
Jeg hører på radio, ja igjen: på radio, at den norske massemorderens barndom er av så stor ”offentlig interesse” at det er …
Isen smelter i Arktis. Isen smelter i Arktis. Isen smelter i Arktis. Det jeg skriver blir ikke sannere av å bli gjentatt. …
Ganske mye er nesten ingenting. Ingen andre ser det, og det nevnes ikke. Det er så vidt en ser det selv. Det …
Brannforskriftene i Norge er store og kostbare å etterfølge. Vi merker det nå. Bygården er gammel. Den har vært gammel svært lenge. …
Les Faidros, sa redaktøren. Jeg er uskolert i det greske, sa jeg. Les Faidros, av Platon! Si Sitala-ma. Manasa-ma. Lalan fakir. Og …
Det regner. De to ordene er bittesmå. Et upersonlig pronomen + et verb i presens. Hvor mange indiske bønder som har spist …
Jeg skriver september. Det er så rart. Det betyr at det for denne gang, for meg her, nesten er slutt. Det er dagen …
Å være fullt ut her, i syv sanser og fler enn det. For det fins blandingssanser, og sanser mellom de nevnbare sansene. …
Regnet, det veldige, det som lager eller kommer med begynnelse(r), i entall eller flertall, er ennå ikke kommet til lavlandet ved Bengalbukta. Det …
kveld Jeg var ung og ville skrive. Jeg ble eldre og trodde jeg måtte avstå fra å skrive, for å være fulltids …
Tomt med gammelt hus – som må rives – blir kjøpt. Alle offisielle papirer er gransket. Ma, spør Binod. Hvor sannferdig pålegger …
Så søvnig, ja slå slått av søvn at jeg såvidt kan se bokstavene. I dag kom regnet. Jeg satt i bilen og …
ettermiddag De skriftlærde i Mekka ser etter nymånen for å bestemme datoen for eid-al-fitr. Nymånen er så tynn, så tynn. Skyene er visstnok …
kveld Jeg skulle skrive litt; om så bare litt. Taliban har angrepet kjernevåpeninstallasjoner ved Islamabad. Monsunen er ikke som den skal. Forskere …
De nystrøkne plaggene blir våte idet de blir tatt i bruk. De skulle blitt våte av monsunregnet; så blir de isteden våte …
morgen Barna i Green Peace resiterte regler i går. En fireåring var ustoppelig. Da jeg spurte ham hva han kunne svarte han …
tidlig morgen Jeg har nettopp lest om sommerfuglene ved kjernekraftverket i Fukushima, der en reaktor, eller var det flere, smeltet ned i …
ettermiddag Jeg har fått vite at ingen kjøper eller selger noe, heller ikke hus, i måneden badra, som begynner om to dager. Badra er siste …
kveld Så kommer regnet og ingen jeg kjenner er ulykkelig. Fra moskeen lyder bønneropet. Om lykken og ulykken knyttet til bønneropene …
morgen Den natten, sier jeg. Jamir og Binod vet med det samme hvilken natt jeg da sikter til. Jeg hadde vært i Kolkata …
morgen Jeg vet lite om verden, for ikke å si om Europa, her jeg er. Jeg vet såvidt at sommeren er kald …