Kolkata

morgen
Barna
i Green Peace resiterte regler i går. En fireåring var ustoppelig. Da
jeg spurte ham hva han kunne svarte han at han ikke kunne noen verdens
ting. Men det rant regler ut av munnen hans. Han skjønte kanskje ikke
hva det betyr å kunne eller ikke-kunne noe!
I huset ved Ur-Ganga ble spørsmål stilt og besvart. Hvorfor vil de flytte nå.
De vil flytte for datterens skyld. Hun er høyt utdannet og studerer
fortsatt; hun må gifte seg og gifte seg solid.  Med en ingeniør, en
lege. Men hvilken mann, eller svigerfamilie, vil ha en jente med adresse
rett ved slummen; om det så er en fredfull slum med til dels svært
skolerte innbyggere. 
I tre av tomtens hjørner: et stort stort tre. Neem, bael og kartal.
De skal bevares og vil måtte beskjæres. Neem og bael kan ikke
ødelegges, sier Binod. Han er ikke like sikker hva kartaltreet angår!
Datteren
og jeg vandret i nabolaget, helt bort til templet. En hund sov foran
gudinnens bilde, en kvinne satt i meditasjon. Vi gikk forbi
likbrenningsstedet. Det var der faren ble kremert da hun var cirka
seksten.
Advokaten
som av en eller annen (vakker!) grunn arbeider gratis for oss har ennå
ikke avslørt bedrageri i de offisielle papirene. Nye plantegninger må
leveres. Vi vil behøve to etasjer + tak. Hvordan unngå korrupsjon;
hvordan unngå tyveri og dovenskap (!) på en bygningsplass.
Hus
hus, penger penger. Og barn. Og sang. 26. august skal bauler vi kjenner
opptre i veverlandsbyen der åtti jenter tegner hver søndag. I
veverlandsbyen… Færre og færre kjøper håndvevde sarier. Mange vevere
drar til Sør-India og arbeider i fabrikker; de kan ikke la være. De har
sønner som skal studere og døtre som skal giftes bort.
Vi
dro til et hus i bydelen Behala. Anglo-indere, meget fromt katolske,
har tatt til seg seks guttebarn fra området ved Kali-templet. Guttene
blir hjemmeundervist på engelsk. Alle vegger er dekket med bilder av
Jesus og Maria. Jeg så for meg hvordan de fromme fosterforeldrene vil
kunne bli byråkratisk og juridisk straffet for ”kidnapping”.
Minnes
en episode fra for syv-åtte år siden. Jeg lette etter en cybersjappe
ved Lenin Sarani. Spør meg, sa en ung mann som hørte at jeg spurte en
annen. Jeg kan engelsk, for jeg er kristen, sa han. Underforstått: du
kan stole på meg.
Jesus snakket arameisk.
Hilsen Wera