Ganske mye er nesten ingenting. Ingen
andre ser det, og det nevnes ikke. Det er så vidt en ser det selv. Det der er
ingenting, sier tanken. Ingenting er ingenting. Tanken gjør seg blind for
erfaringens og kroppens ingenting-heter. Det meste har ingenting i skrift å
gjøre. I skrift kan riktignok betydningsløsheter forvandles. Jeg tar herved en
betydningsløshet ut i skrift.
andre ser det, og det nevnes ikke. Det er så vidt en ser det selv. Det der er
ingenting, sier tanken. Ingenting er ingenting. Tanken gjør seg blind for
erfaringens og kroppens ingenting-heter. Det meste har ingenting i skrift å
gjøre. I skrift kan riktignok betydningsløsheter forvandles. Jeg tar herved en
betydningsløshet ut i skrift.
Den midterste av fem tær på høyre fot har
et sår. Det ville virkelig vært et aldeles privat ingenting om ikke foten hadde
trasket i møkkavann i Kolkata. En gammel mann der oppdaget såret på foten og sa
en kunne dø av slikt. Han hentet plaster med det samme. Det må ha ligget
oppbevart i templet der den gamle holder til.
et sår. Det ville virkelig vært et aldeles privat ingenting om ikke foten hadde
trasket i møkkavann i Kolkata. En gammel mann der oppdaget såret på foten og sa
en kunne dø av slikt. Han hentet plaster med det samme. Det må ha ligget
oppbevart i templet der den gamle holder til.
Så kom jeg til Oslo med en plastret tå. I
går tenke jeg at jeg måtte se under plastret, og rev det opp. Såret
begynte blø. Det blødde og blødde på
bade- og kjøkkengulv. Jeg ville ha en fille. Et lommetørkle, i hvertfall. Fant
det ikke. Klippet opp et indisk bomullshåndkle og surret det rundt tåa.
går tenke jeg at jeg måtte se under plastret, og rev det opp. Såret
begynte blø. Det blødde og blødde på
bade- og kjøkkengulv. Jeg ville ha en fille. Et lommetørkle, i hvertfall. Fant
det ikke. Klippet opp et indisk bomullshåndkle og surret det rundt tåa.
Et ærend i vaskekjelleren var nødvendig.
Der nede var naboen. Se her, sa jeg. Baderomsgulvet fikk dammer av blod. Det
ser ut som voldelige bedrifter her, sa jeg. Og vasket baderomsgulvet etterpå.
Grønnsåpevann til tåa, hadde naboen som er sykepleier sagt. Jeg rensket en
vaskebøtte og satte foten i grønnsåpevann i bøtta. Plaster fester seg ikke på
våt hud. Huden møtte tørke. Jeg bandt et annet indisk håndkle rundt foten og
frøs. Leste Under Høststjærnen av
Hamsun. Leste med alt som i meg er.
Der nede var naboen. Se her, sa jeg. Baderomsgulvet fikk dammer av blod. Det
ser ut som voldelige bedrifter her, sa jeg. Og vasket baderomsgulvet etterpå.
Grønnsåpevann til tåa, hadde naboen som er sykepleier sagt. Jeg rensket en
vaskebøtte og satte foten i grønnsåpevann i bøtta. Plaster fester seg ikke på
våt hud. Huden møtte tørke. Jeg bandt et annet indisk håndkle rundt foten og
frøs. Leste Under Høststjærnen av
Hamsun. Leste med alt som i meg er.
Skriver på en Meditasjon over Norge. I lys av 22. juli 2011. I den anledning
leser jeg Hamsunromaner, og leste dem (på nytt) også før siste reise til
Kolkata. Skrev i fjor noen hamsunsitater, som dette, fra Sult:
leser jeg Hamsunromaner, og leste dem (på nytt) også før siste reise til
Kolkata. Skrev i fjor noen hamsunsitater, som dette, fra Sult:
..lægger jeg mærke til den sprættende
bevægelse min fot gjør hver gang pulsen slår. Jeg reiser mig halvt op og ser
ned på mine føtter og jeg gjennemgår i denne stund en fantastisk og fremmed
stemning som jeg aldrig tidligere hadde følt; det gav et fint, vidunderlig sæt
gjennem mine nerver som om det gik ilinger av lys gjennem dem. Ved å kaste
øinene på mine sko var det som om jeg hadde truffet en god bekjendt eller fåt
en løsreven part av mig selv tilbake; en gjenkjendelsesfølelse sitrer gjennem
mine sanser, tårerne kommer mig i øinene, og jeg fornemmer mine sko som en
sagte susende tone imot mig.
bevægelse min fot gjør hver gang pulsen slår. Jeg reiser mig halvt op og ser
ned på mine føtter og jeg gjennemgår i denne stund en fantastisk og fremmed
stemning som jeg aldrig tidligere hadde følt; det gav et fint, vidunderlig sæt
gjennem mine nerver som om det gik ilinger av lys gjennem dem. Ved å kaste
øinene på mine sko var det som om jeg hadde truffet en god bekjendt eller fåt
en løsreven part av mig selv tilbake; en gjenkjendelsesfølelse sitrer gjennem
mine sanser, tårerne kommer mig i øinene, og jeg fornemmer mine sko som en
sagte susende tone imot mig.
Så liten
den er, den midterste tåa på høyre fot. Og slik som den setter seg i meg.
den er, den midterste tåa på høyre fot. Og slik som den setter seg i meg.
Et kjært
menneske, en gammel lege, ringte, i anledning en bevisstgjøringskampanje om
forbud mot atomvåpen, i oktober-november 2012, i regi av Røde Kors. Les teksten
min, slik bad hun. Jeg leste teksten hennes og den var meget god. Så nevnte jeg
den plagede tåa. Parasitter, sa hun. Ring Folkehelsa i morgen. Folkehelsa,
tenkte jeg. Det er jo bare en tå! Hadde du ikke vært i Kolkata, sa hun, så var
jeg ikke blitt redd.
menneske, en gammel lege, ringte, i anledning en bevisstgjøringskampanje om
forbud mot atomvåpen, i oktober-november 2012, i regi av Røde Kors. Les teksten
min, slik bad hun. Jeg leste teksten hennes og den var meget god. Så nevnte jeg
den plagede tåa. Parasitter, sa hun. Ring Folkehelsa i morgen. Folkehelsa,
tenkte jeg. Det er jo bare en tå! Hadde du ikke vært i Kolkata, sa hun, så var
jeg ikke blitt redd.
Siden
epostet hun meg om mangel på ekspertise i tropemedisin i Norge; hun hadde i
mellomtiden snakket med en medisinerkollega. Jeg har lett etter en større balje
å sette foten i grønnsåpevann i, og har skrevet en epost til den meget gode
fastlegen min.
epostet hun meg om mangel på ekspertise i tropemedisin i Norge; hun hadde i
mellomtiden snakket med en medisinerkollega. Jeg har lett etter en større balje
å sette foten i grønnsåpevann i, og har skrevet en epost til den meget gode
fastlegen min.
Bare en
tå. Med tåa: Kolkata. I lys av en blodig tå, Hamsunfigurenes føtter og sko. For
ikke å nevne Hiroshima og Fukoshima.
tå. Med tåa: Kolkata. I lys av en blodig tå, Hamsunfigurenes føtter og sko. For
ikke å nevne Hiroshima og Fukoshima.
Vi vil
jo ikke vite om de store farene, sa jeg til Norske Leger mot Atomvåpen-legen.
Borgerne i dette landet er blitt skolert ved ugjerningene 22. juli 2011. Men
ikke skolert av ugjerningene i Hiroshima og Nagasaki i 1945. Ikke skolert av
reaktorens sammenbrudd i kjernekraftanlegget i Fukoshima i mars 2011 heller.
jo ikke vite om de store farene, sa jeg til Norske Leger mot Atomvåpen-legen.
Borgerne i dette landet er blitt skolert ved ugjerningene 22. juli 2011. Men
ikke skolert av ugjerningene i Hiroshima og Nagasaki i 1945. Ikke skolert av
reaktorens sammenbrudd i kjernekraftanlegget i Fukoshima i mars 2011 heller.
Den
norske massemorderen myrdet mange. Og vi er nødt til å tenke på en større
sikkerhet enn denne norske. Vi er nødt til å ta innover oss, som vi jo i
cyberspace gjør uavlatelig, at der også er her. Det fins mer enn Norge i Norge.
Og ”Norge” spankulerer i mange forkledninger på mange steder på kloden.
Våpenindustri, oljeprofitt og så videre.
norske massemorderen myrdet mange. Og vi er nødt til å tenke på en større
sikkerhet enn denne norske. Vi er nødt til å ta innover oss, som vi jo i
cyberspace gjør uavlatelig, at der også er her. Det fins mer enn Norge i Norge.
Og ”Norge” spankulerer i mange forkledninger på mange steder på kloden.
Våpenindustri, oljeprofitt og så videre.
En tå,
en av ti, er nesten ingenting. Men.. vi er jo født med den.
en av ti, er nesten ingenting. Men.. vi er jo født med den.