mens dikteren tenker om sivil ulydighet/stortinget, 18 mai 2022

var jeg en fugl ville jeg falt ned fra greinen
for jeg kan ikke omvende meg fysiologisk

for å tekkes fossilindustrien og adlyde 
det vrengte vokabularet

var jeg et strå ville jeg tålt heten et strå kan tåle
men jeg kan ikke omvende meg botanisk

ingenting ville jeg visst om de folkevalgte og slett ikke om børsen

uten å vende noe kinn til ville jeg blitt borte

jeg ville blitt rasert i den inneværende regjeringsperioden
i en målestokk ministrene er uvitende om

uten å vende noe kinn til ville jeg blitt borte, adjø dere sultne

de kunne kommet løpende som barn for å redde meg
men det ville vært for hett

det blir ikke fugl av knokkelrester, det blir ikke mat av aske

og var jeg et menneske ville jeg spurt 
hvilken kjærlighet som behøves 
når fuglene mister nebbet, 
når strå blir til aske og vannet
som ikke kan bøtelegges
skyller over tram og rekkverk i de folkevalgtes bolig

der noen unge som kjenner trær og co2-grafer  
en maidag limte seg fast, 
som en trøst

for vi er i en umålelig krig der NATO er meget svekket 
men: la for all del ikke troppene tråkke ned mer mose i Troms

var jeg lege ville jeg visst at ingen skal dømmes for schizoid adferd og helller ikke for demens

og var jeg et tillegg til denne tiraden ville jeg bedt om et barns visdom

ws