Nå er det stillere enn det var i i forgårs. Det er omsider hverdag i byen. I går dro vi sørover, retning Canning, i Sundarban, som betyr ”skjønnskog”. Det er der mangrovene, her kalt bandha bon, som må bety skog-som-binder-jorden eller skog-som-holder-jorden-oppe, vokser i vannkanten. Disse saltvannsbuskene, med det intrikate rotsystemet, lysekronerøtter, som er synlige […]
Vilt virvar utenfor vinduene. Vent ikke en lineær beretning. Fyrverkeri, kinaputter; det dundrer på meg. Det er (foreløpig?) siste dag i denne månedlange epoken med spetakkel. Kali, mørkets gudinne, skal gis, i titalls dekorerte leirfigurer, til Ganga. Det vil her si: gjørmevannet rett utenfor vinduet mitt, mellom huset Tori-Maa og jungelen der sjakalene ofte uler.
I skrivende stund er været størst. Det er rent nord-norsk. Det høljer ned, en måned etter regntiden. De kaller det lavtrykk. For en som bor tørt er det vidunderlig å være vitne. Jeg er i været, på utsiden av det. Jeg har nettopp lent meg inntil veggen i rommet i Tori-Maa for å fotografere den
Hvordan skal jeg beskrive det som er her, filtrert gjennom tilstandene som jeg, i det jeg skriver, blir meg litt mer bevisst. Jeg trodde jeg skulle være her i full skrivemodus. Så er jeg er grasrotorganisator og -veileder og, tidvis, fotograf. Kanskje vil en annen bevegelse ta meg med inn, ja, ”tvers gjennom verden”, i
Hun er jo helt naken, sier kvinnen og flirer. Kvinnen har bestemor-alder. Jentungen, kanskje fem år, sitter i en rød balje med et rundt kokekar foran seg. Hun skrubber kokekaret med tannbørste. Jeg ser skummet. Foran magen, kokekaret. Foran meg, dette alvoret. Barnet i konsentrasjon. Hvor sitter hun? Mellom to jernbaneskinner sør i byen. Jeg
Det er gudinnefestens siste dag. Dashami, i måneden ashvin. Dashami = den tiende. Det er da et lite høstdrag skal gjøre seg merkbart for kroppene. Durga, den veldige gudinnen, hun som knuser demonen asura, red for ti dager siden ned fra fjellene, for å bli tatt imot av menneskene sine, de ømt ventende, på lavlandet.
kjære hver og en, En episode for tre dager siden: i bil med politieskorte, mer enn fire timer, fra Kurigram til grensovergangen mellom Bangladesh i nord og India i nord-øst. Stans ved en stor te- og matsjappe. Tyve minutter her, ikke mer, sier den ledende politimannen. Fire av sangjentene fra nærmeste sangskole, i et muslimsk
Kjære hver og en Dette er datoen før kollektivdatoen, 11. september, år: 2001, dagen da tvillingtårnene på Manhattan raste sammen, truffet høyt oppe. Jeg husker min private 11.09.2001: hentet passet med indisk visum, spiste formiddags med en forlagskamerat, og senere på dagen, totalt bestyrtet, kom et kjært menneske hit; han hadde sett fjernsynsbilder av tårnene
Jeg skriver denne bloggen etter massemordet i Dhaka sist fredag og mange enkeltmyrderier på små steder i Bangladesh tidligere i år; det er mitt land også. ‹Du skal ikke drepe.› Det fins drap med gjengjennbare ansikter og drap som er mer uklare hva ansvarsfordelingen angår. Jeg leter fremdeles etter en metode, rytme og
Oslo, 5. juli 2016 Read More »
En due sneier kinnet mitt i Damjanich utca (gaten) idet jeg ser en mann med høy fjær i hatten og et digert kors av bronse om halsen. Et barneteater, Pinocchio, i nabolaget. To ”snublesteiner”, slike av bronse nedfelt i brostein og asfalt, du kan se dem i Brugata, Langesgate og Bjerregaardsgate i Oslo også, minneplater