kjære hver og en, Suro, hunden, kryper inn under teppet til Binod. Begge kjenner kuldebittet; ingen innevarme her. Tørrhosten min er konstant; som om jeg var en storrøyker. Suro gir og gir, og adlyder. En ”lærer” kommer hver dag. Suro er et lite barn som skoleres. Onima, hun som lager maten og tar seg av […]
kjære hver og en, Jeg er i Kolkata og tvinges, i et samfunn der få offentlige ord er sanne, til å tenke hardt og sammensatt på løgn og sannhet, på nivåene i dette, og på ords fryktelige ødeleggelseskraft. Ett overilt ord foran en slange av et menneske – som en ikke visste var slange –kan
Kjære hver og en, Det forrige bloggbrevet er ennå ikke sendt idet jeg begynner å skrive dette. Wi-fi er installert i huset ”Båt-Mor” og blir, visstnok, aktivert til natten. Grytidlig i går dro fire av oss dro til øya Ganga Sagar, der Ganga renner ut i Bengalbukta. Opp før kl 4. Ut i den mørke
kjære hver og en morgen En bylt på plattformen i Sealdah i går; bare én. En tust grått hår var synlig. Hun sov sittende, og var nesten ingenting. I 1976, da jeg kom hit første gang, var byltene hundretalls. Regnet pøste ned i går. Nå er det nesten hett. ”Sanglandet” nord i Bangladesh har jeg
Kjære hver og en, ved porten her er flagget, rød ”fullmåne” på grønn bakgrunn, heist. De fleste som bor ved dette tunet la blomster ned på Martyrstedet i småbyen i natt. 16. desember er datoen for ”de pakistanske fiendenes overgivelse” i 1971. I mars feires opprettelsen av Republikken Bangladesh. Landet het Vest-Pakistan til 1971. Høytidsdagen feires med
Fra sangskolen innerst i skogene, den jeg tidligere har omtalt som Slangetemmerstedet, i bil i tåkemørke; det er kaldt her nå. Flyene kan ikke lande i Dhaka, leser jeg. Og bussene følger ikke ruteskjemaet; for sjåførene kan ikke se veien. En annen nyhet, kanskje av kolossal kaliber, men jeg kan ikke åpne avisenes nettsteder; internett-tilgangen
Kjære hver og en, Nå netttopp kom Anando inn i rommet for å hilse. Han lurer på hvor han skal. Ikke tenk for mye på hvor du skal, sier jeg. Tenk på hvordan du går der du er. Ja, det som er nå, sier han og er lettet. Han har så mange plikter, Anando. Han
kjære hver og en, Ja, jeg har vært her før. Og det er sannsynlig at jeg vil gjøre denne lange reisen enda en gang, og flere ganger. Kroppen må, gjennom hele året, gjøres sterk og smidig nok til strabasene her. Er den smidig nok til dette, med lårmuskler som kan bære seg selv under hverdagens
kjære hver og en, (etterordet først: den nytrykte boken Girls blir vakker!) Barndommen er stor og vi lever for det meste som om den var latterlig. Vasker en melkeflaske. Tar den brukte og vaskede melkeflasken, som riktignok er av plast, til biobutikken. Fra en stor beholder renner ny melk ned i den resirkulerte flasken. Husker
Kjære hver og én, Den ikke-pasteuriserte melken er som en ”mamma” for kroppen; dette kan være en fantasi. Jeg drikker hver milliliter, rett før melken begynner å surne; dette er ikke en fantasi. Noe med Budapest, dette: at de små tingene, som jo er dyrebare, igjen blir (av) betydning. Så underlig det er. Som om