Å være fullt ut her, i syv
sanser og fler enn det. For det fins blandingssanser, og sanser mellom
de nevnbare sansene. Fullt ut her, og samtidig i oppbruddet. Snart vil
jeg igjen bli temmet i og av en eksistensstruktur av nordisk ro og
orden.
sanser og fler enn det. For det fins blandingssanser, og sanser mellom
de nevnbare sansene. Fullt ut her, og samtidig i oppbruddet. Snart vil
jeg igjen bli temmet i og av en eksistensstruktur av nordisk ro og
orden.
Jeg må la meg temme slik. Også dét er godt; det er i hvert fall nødvendig.
Her
er det Andre, det Utembare. Det som, mer eller mindre midlertidig, kan
la seg temme av penger. Det som slett ikke er kjøpbart lar seg likevel
kjøpe her. Det som ikke kan kjøpes lar seg overhodet ikke kjøpe; også
dét er sant. Villstyrigheten er større her. Gudshengivenheten har –
fremdeles – en klarere synlighet og er av en størrelsesorden som jeg
bare øyeblikksvis har fått del i i Europa. Det fins mystikersjeler og
kunst ”fra den andre siden” i Europa også. Ro denne båten, ro meg over.
Også i Europa, nesten umerkbart, fins det. Når det lar seg merke da
kommer hjertet hjem.
er det Andre, det Utembare. Det som, mer eller mindre midlertidig, kan
la seg temme av penger. Det som slett ikke er kjøpbart lar seg likevel
kjøpe her. Det som ikke kan kjøpes lar seg overhodet ikke kjøpe; også
dét er sant. Villstyrigheten er større her. Gudshengivenheten har –
fremdeles – en klarere synlighet og er av en størrelsesorden som jeg
bare øyeblikksvis har fått del i i Europa. Det fins mystikersjeler og
kunst ”fra den andre siden” i Europa også. Ro denne båten, ro meg over.
Også i Europa, nesten umerkbart, fins det. Når det lar seg merke da
kommer hjertet hjem.
Nitai
fra veverlandsbyen er sammen med oss nå. Veverlandsbyen og de åtti
jentene som er blitt ”våre” der tilhører – antagelig for lange tider –
den bengalske geografien. Puspo, som har laget mat for oss i flere
sesonger, kom fra landsbyen sin i sør for å ”se” meg i dag morges. Puspo
ble enke som tyveåring. Mannen falt fra et tre og døde. Når huset ved
Ur-Ganga er bygd kommer Puspo og blir et fast punkt i hverdagen der.
Puspo er santal-jente; av urfolksslekt.
fra veverlandsbyen er sammen med oss nå. Veverlandsbyen og de åtti
jentene som er blitt ”våre” der tilhører – antagelig for lange tider –
den bengalske geografien. Puspo, som har laget mat for oss i flere
sesonger, kom fra landsbyen sin i sør for å ”se” meg i dag morges. Puspo
ble enke som tyveåring. Mannen falt fra et tre og døde. Når huset ved
Ur-Ganga er bygd kommer Puspo og blir et fast punkt i hverdagen der.
Puspo er santal-jente; av urfolksslekt.
Første
avtale hva eiendomsoverdragelse av tomten og huset ved Ur-Ganga angår
er undertegnet; et forskudd er gitt. Overtagelsesdato er satt til 19.
september. Da er jeg i Europa. Måneden badra,
den som er nå, er av en slik art at ingen flytter på seg eller ber en
annen flytte; selv ikke en bikkje blir bedt om å pelle seg vekk, i denne
måneden. Det må være noe uhellsvangert forbundet med beslutninger og
bevegelse i måneden fra medio-august til medio-september.
avtale hva eiendomsoverdragelse av tomten og huset ved Ur-Ganga angår
er undertegnet; et forskudd er gitt. Overtagelsesdato er satt til 19.
september. Da er jeg i Europa. Måneden badra,
den som er nå, er av en slik art at ingen flytter på seg eller ber en
annen flytte; selv ikke en bikkje blir bedt om å pelle seg vekk, i denne
måneden. Det må være noe uhellsvangert forbundet med beslutninger og
bevegelse i måneden fra medio-august til medio-september.
Men eiendomsovertagelsen ble signert i denne måneden; penger gitt og penger mottatt.
Binod, Jamir, Nitai, Puspo og jeg drar til huset kalt tori-ma, ”båt-mor”,
ved Ur-Ganga. En flukk guttunger står ute i veien. De ser oss komme og
kommer mot oss, med stille og rar nysgjerrighet. Ti-elleveåringer, slike
som lar seg stryke over håret. Puspo og jeg trasker bortover stien bak
eiendommen; det er der slumbebyggelsen begynner. Leter dere etter noen,
spør en ung kvinne. Nei, vi leter ikke. Det er så mange som tar feil av
veien, sier kvinnen høflig. Noen eldre kvinner sitter i den milde
kveldsvinden og vi lar dem få vite at vi går til templet. De nikker og
skjønner at det er dit vi vil. Ikke noe søppel på veien til templet.
Ikke en eneste rå eller hard lyd. Andre kvelder kan lydene opplagt være
både rå og harde men ikke denne fullmåne-(?)kvelden i måneden badra.
ved Ur-Ganga. En flukk guttunger står ute i veien. De ser oss komme og
kommer mot oss, med stille og rar nysgjerrighet. Ti-elleveåringer, slike
som lar seg stryke over håret. Puspo og jeg trasker bortover stien bak
eiendommen; det er der slumbebyggelsen begynner. Leter dere etter noen,
spør en ung kvinne. Nei, vi leter ikke. Det er så mange som tar feil av
veien, sier kvinnen høflig. Noen eldre kvinner sitter i den milde
kveldsvinden og vi lar dem få vite at vi går til templet. De nikker og
skjønner at det er dit vi vil. Ikke noe søppel på veien til templet.
Ikke en eneste rå eller hard lyd. Andre kvelder kan lydene opplagt være
både rå og harde men ikke denne fullmåne-(?)kvelden i måneden badra.
En liten rar trommelyd lar seg høre. Røkelsesduften er sterk. En toåring sitter med tabla, en bestefar sitter bak ham. En tempelprest i hvitt smiler. To kvinner i stor konsentrasjon. Karuna Mayee,
‹Medynkens Mor›, er svart. Jeg tenker buddha, jeg tenker tantra; jeg
tenker ingenting og setter meg foran gudinnebildet, plassert over to
svarte hodeskaller. Alt er vakkert. Skremmende for den som blir skremt
av døden.
‹Medynkens Mor›, er svart. Jeg tenker buddha, jeg tenker tantra; jeg
tenker ingenting og setter meg foran gudinnebildet, plassert over to
svarte hodeskaller. Alt er vakkert. Skremmende for den som blir skremt
av døden.
Til
venstre: kremeringsstedet, av elektrisk slag. Flokker av folk, den
dødes slektninger, antagelig, en mann som passer på ro og orden med noe
som ligner et gevær. En bitteliten tynn lukt som tyder på død. Alt er
stille. Et dødsregistreringskontor, en tesjappe der teen lages akkurat
søt-usøt nok, med akkurat riktig mengde ingefær.
venstre: kremeringsstedet, av elektrisk slag. Flokker av folk, den
dødes slektninger, antagelig, en mann som passer på ro og orden med noe
som ligner et gevær. En bitteliten tynn lukt som tyder på død. Alt er
stille. Et dødsregistreringskontor, en tesjappe der teen lages akkurat
søt-usøt nok, med akkurat riktig mengde ingefær.
Puspo sier at her kan hun være. Og får hun være her, i tori-ma, da skal ingen gå ulykkelig fra tori-ma; da vil hun være alles og gjøre alle lykkelige.
I
januar laget Puspo mat til hele musikertruppen fra Bangladesh. Hun
vasket kopper og kar og vasket til og med klærne mine; hun serverte
musikere og gjester te. Hun ryddet og tørket støv – og ble sliten. Hun
hadde en verketann som til slutt ble trukket. Så dro Puspo tilbake til
landsbyen sin.
januar laget Puspo mat til hele musikertruppen fra Bangladesh. Hun
vasket kopper og kar og vasket til og med klærne mine; hun serverte
musikere og gjester te. Hun ryddet og tørket støv – og ble sliten. Hun
hadde en verketann som til slutt ble trukket. Så dro Puspo tilbake til
landsbyen sin.
På stien ved Ur-Ganga sier Puspo: her er det grønt, det er som en landsby. Puspo, dette er midt i byen, sier Binod.
Ja: midt i byen. Ja: som en landsby.
Mange
kommer til å prøve å røske opp og knuse frøet som blir sådd mellom
neemtreet og baeltreet på tomten jeg nå tør å tro blir vår. Tør å tro…
for det umulige pleier å skje i denne byen. Et papir er undertegnet;
hvem vet om neste papir, 19. september-papiret, også blir undertegnet. I
Europa ville jeg ikke tillatt meg slik tvil. Her må jeg alltid la
spørsmålet ligge tett inntil tilliten. Slagene har vært så mange. Det
umulige har funnet sted så mange ganger.
kommer til å prøve å røske opp og knuse frøet som blir sådd mellom
neemtreet og baeltreet på tomten jeg nå tør å tro blir vår. Tør å tro…
for det umulige pleier å skje i denne byen. Et papir er undertegnet;
hvem vet om neste papir, 19. september-papiret, også blir undertegnet. I
Europa ville jeg ikke tillatt meg slik tvil. Her må jeg alltid la
spørsmålet ligge tett inntil tilliten. Slagene har vært så mange. Det
umulige har funnet sted så mange ganger.
Nå
synger Puspo Rehanas sang om hjertevennen som dro vekk og ikke er
kommet tilbake (ennå). Jeg håper Puspo, som drar tilbake til landsbyen
sin i morgen, kommer hit igjen i rett tid for oss alle.
synger Puspo Rehanas sang om hjertevennen som dro vekk og ikke er
kommet tilbake (ennå). Jeg håper Puspo, som drar tilbake til landsbyen
sin i morgen, kommer hit igjen i rett tid for oss alle.
Hilsen Wera