kjære hver og en, I går ble noe klarere for meg enn det har vært før, der, foran jentenes helt usminkede, underernærte hud. Og jeg tror jeg tråkket på dem. Det hender utålmodigheten slår til. Dette arbeidet er vanskelig. Stien er noen ganger overgrodd. Tenk tanken: å hente ut stemmene i de fattigste barna i […]
Kjære hver og en, I går krysset vi elven Dharla i båt. Først dro vi med rickshaw, så langt det var vei. Deretter trasket vi i sand. Området er ugjenkjennelig hvert år, for elven skifter leie. I år har elvene i landet revet med seg mange hus, de fleste av blikk. Hvor var det Amena
Kjære hver og en, Det er underlig hett her. En plutselig regnskur laget ingen høst. Her sitter jeg under den mest saktegående viften. Ikke noe sangskolebesøk denne dagen. Underlig leksjon i dag: jeg bruker internett med modem, i den bærbare macen. Men hvorfor spiser den gigabytes; vi kjøper og kjøper. En som vet mest her
Kjære hver og en, Det sies at alle her kan spise nå. Alle ord er ikke troverdige. Antagelig kan nesten alle spise nesten alltid. Det sies at flere og flere lærer å lese og skrive. Dette er utvilsomt sant. Men hva er det de leser i de tusen skolene. Det sies at færre mødre og
kjære hver og en, Plutselig her; igjen. Den siste uken i Oslo begynte jeg å lese ”brevene hjem” fra 2004. Dette stedet var ikke med i begynnelsen. Det fantes ikke internettforbindelse her. Nå fins den; labil og ufullkommen. Lang lang reise. Først flyet, så ferden i bil nordover. Ankom Dhaka kl 4 am; ankom denne
Kjære hver og en, Jeg har dette passet. Et rødt lite hefte med ‹Norge/Noreg› på. Det er viktigere enn nesten alle andre gjenstander. Det hender jeg må sende passet i posten. Sender det da til Den bangladeshiske Ambassaden i Stockholm. Sukker og kvier meg der jeg står ved postskranken. Den unge mannen sier det ikke
Kjære hver og en, Hva er det med vekst, tenker jeg. Og kunne tilføyd, hva er det med datoer. Jeg har sett 22. juli-utstillingen i regjeringsbygget. Jeg holder på spørsmålet om vekst, under tyngden av datoen. En umiddelbar forbindelse: statsminister Jens Stoltenberg var klok den 22. juli 2011. Det kloke mennesket er av og til
kjære hver og en, Sundarban 2009 Jeg vet det nå. Økopoesi. Vet, ubehjelpelig, at jeg vil lage det, og går i den retningen. Blir dratt dit, og går, ubehjelpelig, dit jeg blir dratt. Hvor er det, hvor er det. Akkurat nå er det tropisk skogbunn i sjøkanten; det er gjørme. Det er ikke sand. Jeg
kjære hver og en, Jeg vet ikke hvordan skriften er åpen for stedet der skriveren faktisk sitter når hun skriver. Dette beror selvsagt på sansenes oppmerksomhet og bevissthetsnivået. En kunne kalle det ”porøsiteten”. En bærer seg selv til nye steder. Så gjør det nye stedet sitt. Stedene, med natur, historie og de stedegne synene og
Kjære hver og en, Dette er et minneord. Jeg kom til Budapest første gang i 1997. En liten roman (A for ansikt) skulle utgis på ungarsk. Denne min første ungarske høst ble jeg ofte gående i smug og gater, i ”Valnøttgaten”, i ”Trommeslagergaten”; i det som, i 1944, var ghetto-området i byen. Jeg gikk inn
Oslo, 14. august 2015 Read More »