Jeg har nevnt den amerikanske romanforfatteren Richard Powers før. Den gangen: The Overstory. Nå: The Time of Our Singing. Søk opp denne eiendommelige og, i enhver forstand, store forfatteren.
Dette som en innledende linje til «this kind of singing» – som en amerikansk poet en gang kalte den sangtradisjonen som har temmet meg og gjort meg både liten og «større» enn jeg var før, altså: med en større resonanskasse enn jeg hadde som «norsk».
De norske diktene jeg lager – og så gjerne vil kunne fullende – kommer også fra rytmenog energien i denne sangen. Også den nye romanen min, et essay i gud, kommer derfra.
Og jeg legger her ut tre fotografier med en fjortenåring jeg kjenner, Suchana heter hun, i midten av barneflokken. Hun er barn selv, men akkurat denne februardagen i 2024 er hun med til en landsby med en «sangskole» – og hun spiller det enstrengete instrumentet ektara.
