kjære hver
og en,
og en,
Var jeg et
kamera som skrev alt i, av og med det lyset sansene får, ville min indiske tekst
blitt ustoppelig. Jeg lager firkantformater isteden. Velger ut. Glemmer. Lar ofte
være å utføre skriveøvelsen. Var det ikke Simone Weil som skrev om kroppenes
treghet.
kamera som skrev alt i, av og med det lyset sansene får, ville min indiske tekst
blitt ustoppelig. Jeg lager firkantformater isteden. Velger ut. Glemmer. Lar ofte
være å utføre skriveøvelsen. Var det ikke Simone Weil som skrev om kroppenes
treghet.
Leser litt
i de første reisebrevene mine, fra 2004 og 2004. (www.weras.net)
Jeg redigerer forsiktig. Atskillige hundre sider er skrevet i reisens modus.
i de første reisebrevene mine, fra 2004 og 2004. (www.weras.net)
Jeg redigerer forsiktig. Atskillige hundre sider er skrevet i reisens modus.
Alle de
rare hendelsene. For eksempel: sitter på en krakk og drikker ingefærte i et
gammelt område ved jernbanestasjonen. Har nettopp gransket, i forskjellige
vinkler, en vindeltrapp i nærheten. En rusten bil inntil et hus fra britenes imperiale
tid. Arkitekthistorien blir jo borte her. Den smuldrer opp eller rives ganske
voldelig ned. En mann kommer ut av No 61 foran tesjappa, der de andektig sier at
mannen er en verdensberømt ”kameradoktor”. Den første på subkontinentet, i
hvert fall i den østlige regionen. Kanskje den siste i form av et stedig
presist og hengitt blikk. Verkstedet hans er en hule av ledninger, potensielt
reparable videokameraer og to menn med luper i halvmørke. Ta vare på
leicaobjektivene i denne fuktigheten, sier han.
rare hendelsene. For eksempel: sitter på en krakk og drikker ingefærte i et
gammelt område ved jernbanestasjonen. Har nettopp gransket, i forskjellige
vinkler, en vindeltrapp i nærheten. En rusten bil inntil et hus fra britenes imperiale
tid. Arkitekthistorien blir jo borte her. Den smuldrer opp eller rives ganske
voldelig ned. En mann kommer ut av No 61 foran tesjappa, der de andektig sier at
mannen er en verdensberømt ”kameradoktor”. Den første på subkontinentet, i
hvert fall i den østlige regionen. Kanskje den siste i form av et stedig
presist og hengitt blikk. Verkstedet hans er en hule av ledninger, potensielt
reparable videokameraer og to menn med luper i halvmørke. Ta vare på
leicaobjektivene i denne fuktigheten, sier han.
Mens jeg
fotograferer foran The Sacred Heart Church
kommer en sms fra syngende Pakhi i Bangladesh: ‹maa, jeg vil gjerne snakke med
deg›. Jeg ringer. ‹Husker du hva jeg sa til deg i veikanten?› Pakhi har sagt så
mye! Det det gjelder er farens syv altfor-fromme brødre som vil hindre henne i
å synge. Jeg ber henne sørge for at jeg får treffe dem neste gang. ‹Synger du
for tiden?› ‹Ja. Skal jeg synge nå!› Pakhi synger så Binod og SudhaMoy kan høre
det.
fotograferer foran The Sacred Heart Church
kommer en sms fra syngende Pakhi i Bangladesh: ‹maa, jeg vil gjerne snakke med
deg›. Jeg ringer. ‹Husker du hva jeg sa til deg i veikanten?› Pakhi har sagt så
mye! Det det gjelder er farens syv altfor-fromme brødre som vil hindre henne i
å synge. Jeg ber henne sørge for at jeg får treffe dem neste gang. ‹Synger du
for tiden?› ‹Ja. Skal jeg synge nå!› Pakhi synger så Binod og SudhaMoy kan høre
det.
Litt
bortenfor kirken, midt i veien, står en gammel kvinne som omfavner Binod, en
gammel kjenning, og sier: kom til rommet mitt. Så øde et rom har jeg aldri før sett.
Leie: tolv kroner i måneden. Moren bodde der. I et hull i taket siver det siste
dagslyset inn. ‹Sett deg på sengen min.› Jeg manøvrerer meg opp. ‹Ikke te›,
sier Binod. Hun har jo ikke penger til slikt. Jeg skjønner ikke hva hun spiser.
Vi gir ingenting. Det blir et minne for oss alle. Mennesker lever av minner
også.
bortenfor kirken, midt i veien, står en gammel kvinne som omfavner Binod, en
gammel kjenning, og sier: kom til rommet mitt. Så øde et rom har jeg aldri før sett.
Leie: tolv kroner i måneden. Moren bodde der. I et hull i taket siver det siste
dagslyset inn. ‹Sett deg på sengen min.› Jeg manøvrerer meg opp. ‹Ikke te›,
sier Binod. Hun har jo ikke penger til slikt. Jeg skjønner ikke hva hun spiser.
Vi gir ingenting. Det blir et minne for oss alle. Mennesker lever av minner
også.
I dag er
det nyttårsaften. Vi skal sette oss ned og minnes når det blir kveld, eller godulia, som er timen da støvet virvler
opp fra kuenes føtter når de trasker hjem fra beitet. ‹Kustøvtimen›; slik har
jeg for lengst oversatt ordet. De som arbeider hardt må også unne seg å minnes.
det nyttårsaften. Vi skal sette oss ned og minnes når det blir kveld, eller godulia, som er timen da støvet virvler
opp fra kuenes føtter når de trasker hjem fra beitet. ‹Kustøvtimen›; slik har
jeg for lengst oversatt ordet. De som arbeider hardt må også unne seg å minnes.
Forleden
dag dro vi, for kanskje femte gang, til et eiendommelig pilegrimssted sør for
byen. Før barnet spiser den første risen blir skallen, ikke alles men manges,
glattbarbert og barnet blir velsignet ved en ”shivadam” der. Dette er en
uformattert fromhet som får fotografen til å stå opp fra tregheten. Hun blir
lykkelig over å få se.
dag dro vi, for kanskje femte gang, til et eiendommelig pilegrimssted sør for
byen. Før barnet spiser den første risen blir skallen, ikke alles men manges,
glattbarbert og barnet blir velsignet ved en ”shivadam” der. Dette er en
uformattert fromhet som får fotografen til å stå opp fra tregheten. Hun blir
lykkelig over å få se.
Denne
dagen er det som å lage bilder til en hel utstilling. Si meg hvor disse bildene
av folkelig fromhet kan bli vist! Det hender jeg tenker at hele dette arkivet vil
forbli usett. Jeg lager likevel arkivet. Verken fromhetsformer eller gamle hus
blir værende i landet. Jeg lager et arkiv som ikke blir værende. Det er et
disiplin og en kjærlighetsform. Jeg skal ikke la være å elske det elskede som
ikke bli værende, slik den elskende heller ikke blir det. Lag det, sier det i
meg. Se og bevar nå.
dagen er det som å lage bilder til en hel utstilling. Si meg hvor disse bildene
av folkelig fromhet kan bli vist! Det hender jeg tenker at hele dette arkivet vil
forbli usett. Jeg lager likevel arkivet. Verken fromhetsformer eller gamle hus
blir værende i landet. Jeg lager et arkiv som ikke blir værende. Det er et
disiplin og en kjærlighetsform. Jeg skal ikke la være å elske det elskede som
ikke bli værende, slik den elskende heller ikke blir det. Lag det, sier det i
meg. Se og bevar nå.
Surrer
rundt i gamle Bhabanipur. Gamle hus og nykonstruksjoner. Arkitekter har ikke
pålagt meg å lage arkivet over forfalne hus. Verken de eller kunsthistorikerne.
Jeg reker rundt. Et særdeles gammelt hus, og jeg nærmer meg. Brahmo Samaj står det å lese på skilt
med rester av bokstaver. Rabindranaths far eller farfar grunnla denne
filosofiske ”sekten”, inspirert av upanishadene. En ung elegant kvinne som
minner så underlig om Deepika/Deeyah kommer med en bylt under armen. Det er klær
tjeneren, som bor i forgården her, skal vaske og reparere. Hun fotograferer oss
med en iPhone. Jeg googler med telefonen hennes og viser bildet av Deeyah, som
sang I alt slags lys i 1992. Kvinnen
skjønner forbindelsen.
rundt i gamle Bhabanipur. Gamle hus og nykonstruksjoner. Arkitekter har ikke
pålagt meg å lage arkivet over forfalne hus. Verken de eller kunsthistorikerne.
Jeg reker rundt. Et særdeles gammelt hus, og jeg nærmer meg. Brahmo Samaj står det å lese på skilt
med rester av bokstaver. Rabindranaths far eller farfar grunnla denne
filosofiske ”sekten”, inspirert av upanishadene. En ung elegant kvinne som
minner så underlig om Deepika/Deeyah kommer med en bylt under armen. Det er klær
tjeneren, som bor i forgården her, skal vaske og reparere. Hun fotograferer oss
med en iPhone. Jeg googler med telefonen hennes og viser bildet av Deeyah, som
sang I alt slags lys i 1992. Kvinnen
skjønner forbindelsen.
Og i dag:
huset der Satyajit Ray skrev filmtekster på femti- og sekstitallet. Men sønnen
sov, så vi slapp ikke inn i biblioteket. Filmmesteren diktet hundretalls
tusener av seere inn i en fortettet og magisk realisme.
huset der Satyajit Ray skrev filmtekster på femti- og sekstitallet. Men sønnen
sov, så vi slapp ikke inn i biblioteket. Filmmesteren diktet hundretalls
tusener av seere inn i en fortettet og magisk realisme.
Anima
lager dagens festmat. Vi blir minst åtte personer, Tori-Maas folk, som skal
spise og minnes. Kanskje kommer noen av barna inn. Det er surt i den rå skarpe
luften i husene deres ved elven. I noen hus drikker fedrene alkohol oftere enn
barna spiser.
lager dagens festmat. Vi blir minst åtte personer, Tori-Maas folk, som skal
spise og minnes. Kanskje kommer noen av barna inn. Det er surt i den rå skarpe
luften i husene deres ved elven. I noen hus drikker fedrene alkohol oftere enn
barna spiser.
De
førti-femti bruktsariene vi kjøpte på nattemarkedet nord i byen tirsdag er
vasket. De førti vi kjøpte uken før skal vaskes. Asmael, som kanskje er kommet hit
for å bli, skal gjøre det sammen med Anima. Så skal det lages nye ting og tak
skal gjøres tette og vakre i alle slags farger.
førti-femti bruktsariene vi kjøpte på nattemarkedet nord i byen tirsdag er
vasket. De førti vi kjøpte uken før skal vaskes. Asmael, som kanskje er kommet hit
for å bli, skal gjøre det sammen med Anima. Så skal det lages nye ting og tak
skal gjøres tette og vakre i alle slags farger.
Hilsen
Wera
Wera