Essay
Om Lalan Fakir
Her dukker en maktkritisk og sannhetssøkende sanger opp under det britiske herredømmet i Sør-Asia. Han, Lalan, etterhvert Lalan Fakir eller Lalan Shah, synger sine egne sanger, nedenfra, uten å lefle med myndighetspersoner. Han er ikke ute etter ære og profitt, ikke engang etter sikkerhet. Det er erkjennelse og hengivenhet i et samfunn av medsyngende vandrere som er Lalan Fakirs sted og anliggende. Navnet kan transkriberes som Lalan eller Lalon. Jeg har gjennomført valgt å kalle ham Lalan.
In the Name of Food
Download
«I am trying to envisage hunger. What kind of condition is it? It has nothing to do with European and North American «hunger artists» – who experiment with the power of the ego and the limits of the body. Whatever they may be assumed to lack, it is not food. As an exercise in self-discipline, I am trying to imagine the absence of food. With collective pictures in my memory, I let my imagination carry me into the landscapes of utter starvation, where I have never been. I am not writing about my own lack of food. This makes it possible to write.»
Telling Rwanda
Telling Rwanda: Black Hole and Story Fragments
«Rwanda needs to be told. Rwanda, land-locked and secretive, is tradition as well as tradition annihilated (in 1994). It needs to be told, but by whom?
I was invited to go to Rwanda during the spring of 1999 to inspire and teach some Genocide survivors to express themselves in writing in general, and to write about their Genocide memories in particular. I could only do this because of my own commitment to Rwanda. I had written about Rwandan everyday life and extraordinary violence and pain, mostly as seen by the eyes of women and endured by women, in books and reports since 1992.»
The Secret Life of the Writer
Download
«The title of this essay – that I’m obeying – was not invented by me. It could not have been so. It really is complex, difficult and intriguing. It may be misleading, too. It could tempt an essayist to take for granted what this writer/essayist certainly cannot take for granted. Before entering a house of possible secrets, I’m standing at the threshold of the title with questions, wide-open.»
Den uhørte ytringen Når overlevende fra folkemordet i Rwanda skriver
Lectures held during the 1999 Nobel Institute, the Ossietzky Prize (from Norwegian PEN).
Download
«Forfattere kan bare bli fengslet hvis de allerede fins – som forfattere. Hun og han, som er fengslet, kan bli forfatter i fengselet. Dette forutsetter papir. Antagelig forutsetter det også at det fins bøker, eller en idé om bok, altså faktiske eller imaginære bøker, i landet der fengselet er. Og det må finnes ensomhet. Antagelig både fins det, og fins overhodet ikke, ensomhet i de fleste fengsler. Den fengslede er dømt til å være alene, uten de menneskene han eller hun selv har valgt seg, og er samtidig fratatt ensomheten. For i de fleste fengsler sover de som ikke har valgt hverandre, i klynger, og det pågår en ustoppelig trakassering.»
I matens navn Sulte eller snakke; er det dét som er spørsmålet?
Upublisert essay fra 1999
Download
Jeg prøver å tenke sult. Hva slags tilstand er det? Det dreier seg ikke om europeiske og nord-amerikanske ‘sultekunstnere’, de som eksperimenterer med jeg’ets makt og kroppens tålegrense. Hva disse enn kan antas å mangle, er det i hvert fall ikke mat. Jeg prøver, som en form for selvdisiplin, å tenke matens fravær. I fantasien går jeg, med kollektive bilder i erindringen, til den harde sultens landskaper, der jeg ikke har vært. Jeg skriver ikke om min egen mangel. Det gjør det mulig å skrive.
Fotografen og menneskesynet Om å se mennesker i sør
Download
«Det er lett å slenge rundt seg med ordet menneskesyn, som om det ikke grep inn i oss. Antagelig er menneskesyn en gammel kategori. Det kan i tillegg være en kategori med nittitalls-renessanse. Truslene er mange, og vi presses til refleksjon. Markedet med sitt iboende og nesten totalitære profittperspektiv er mektig, og vi er av den grunn blitt fattigere: på inderlighet og åpen horisont. Noen oppdager at tilværelsen er blitt altfor flat og fargeløs i Vesten, og leter i Vestens egne tradisjoner, eller i østlige, etter det manglende eller glemte. Dette er, om jeg får si det slik, såre godt. Men menneskesyn er ingen salgbar og transportabel pakke. Det er ingen dekorasjon. Det har med sansene og vår personlig/politiske livspraksis å gjøre.»
Om å reise i sør for å skrive i nord
Foredrag for bibliotekarer i 2000
Download
«Sør som ett sted og én bevissthetsform fins ikke. Men det er mulig at nord, som forbrukets land og mentalitet, fins.
Barnet begynte å reise på kartet før hun begynte å skrive. Det fins en radikal bevegelse, og kanskje en konsentrasjon, som er felles for reise og skrift. Du kommer til et annet sted, og må integrere fremmedheten. Et lidenskapelig forhold til det fremmede er felles for akten å skrive og akten å reise. Den som reiser må tåle det som ikke er det samme som henne selv og ikke det samme som før. Ja, hun må ønske seg det. Det kan være både ydmykende og skremmende. Hun må ta det andre til seg, om skriftreisen eller reisens reise skal fortsette.»
Sine egne
Fra antologien Ordet som er
Download
«Mordere og myrdede hadde sett hverandre fra barndommen av og i kirken. Gud er usynlighet som blir til kropp. Vi er de som ikke kan se. Men ingen har rett til å skjære gud fra gud.»
Hun som frykter toget
Fra Adresse i vinden
Download
«Togene er britenes etterlatenskaper i India, inkorporerte fremmedlegemer som nærmer seg det magiske. Etter langt samliv med andre indiske legemer er det indiske toget blitt den samme forbløffende blandingen som så mye annet indisk, på sammt tid underlagt et pinefullt pedantisk byråkrati og samtidig totalt ustyrlig. Hva er det jeg ber om i India, fremfor alt i Bengal, om ikke ustyrligheten? Det er så avmålt og kalkulerbart her nord hvor jeg bor til vanlig.»
Gjendikteren bøyer seg
Etterord til Gerdtrud Kolmar Verdener
Download
«Gertrud Kolmar, alltid vært et annet sted. ‘Ta vekk vest så jeg kan bli øst’, skrev hun, og ville i østlig retning. Fjellene i Ural, øyene utenfor Malakka. Ja, med et plaget smil kunne man si at hun ville ‘renses’ for dem/det som ville rense henne og alt annet mørkt og østlig vekk fra Europa. Hun ville til enhjørningenes og krystallenes endeløse sted, til landskap med froskeprinser og rubiner.»
Sangen
Artikkel publisert i Morgenbladet 2004
Download
«Den dagen får Rehena sin ektara og prøver ut det énstrengete instrumentet med det samme. Hun stryker over den utskårne fuglen, legger så ektara’en på tøyfutteralet på bakken, setter seg på huk, ser konsentrert rett inn i mikrofonen og evigheten og synger – om kjærligheten som har vart helt fra barndommen av og om atskillelsens sorg. Ektara’en kan hun ikke bruke ennå. Hun må lære av en guru eller murshid. Nesten hver gang jeg ser henne de fire-fem dagene jeg er her, bærer hun ektara’en i det oransje tøyfutteralet på ryggen som en ordentlig vandrer og musiker.»
Rehenas sang kan du høre i et radiointervju med Wera Sæther, redigert av Kjetil Bjørgan til programserien Transit, NRK P2. Wera Sæther presenterer her fragmenter av uformelle opptak fra nordvest-Bangladesh februar 2004, fra fastlandet og Sandøyene.
Patti Smith: Trampin’
Artikkel publisert i Dag og Tid 2004
Download
«Verden er skrevet inn. Hun er 57 år. I verden, men ikke av den. Enkel, sammensatt, bar; avgjørende. Det er dette vi ikke er vant til. Som i Trampin’: I want to make Heaven my Home. Nakent og vedvarende begjær i bønn.»