Det er mandag i Den stille uke. Jeg merker det bare fordi jeg for lengst vet det. Det fins en katolsk kirke i denne småbyen; den hadde to medlemmer. Nå er kirken bare et hus. Skjærtorsdag her. Fotvasken; fellesmåltidet; forræderiet. Å ta skjærtorsdagens gjerninger innover seg her. Her er jeg her, og har ikke annet sted. […]
Dagslyset siver inn. Lydstudioveggen forminsker det litt. Etterstormen i går kveld er det fullt strømbrudd. Vi satt i lydstudioet davindstyrken tiltok. Sathi grep tak i meg og sa at nå er farmor redd.Farmoren pleide å krype inn under sengebriksen når vindkastene blestore. Hun la det minste barnebarnet i et lite bur og skjøv buret innunder
Lydene fra gjess er de første om morgenen og de siste om kvelden. Leksemummelet fra Naushin på ti år, Badshas datter og femteklassing, blandet seg i dag morges med lydene av gjess. Sathi stod strålende og nybadet foran meg for så å gå til skolen, førti minutter før tiden. Rehana kom løpende fra jordstykket vårt
Forskrekkelsen etter nattens innbrudd har ikke lagt seg. Barn, ungdommer og voksne svirrer omkring i rommene og på tunet. De som skulle spist har ikke spist. For maten ble ikke laget i tide. De som skulle laget mat ble isteden stående og se på de brutte låsene og de fraværende motorsyklene. Selvsagt blir vi, rent
Noen sover, noen synger, noen lager mat. Jeg hører og lukter. Det var gjessene på tunet som vekket meg i dag. De kom kaklende helt inn til vinduet mitt. Jeg kunne trodd det var opprør. Det er generalstreik i dag. ‹Du skal ikke bevege deg ute›, er meldingen. Jamaat-e-Islamia og Bangladesh National Party har besluttet
Er jeg blitt glemsom og rar, tenker jeg med ett. For jeg har jo ikke skrevet om shivratri, Shivas natt for to dager siden. Det var natten uten måne; eller nymånenatten i måneden falgun. Shiva er nattens gud. Shiva er alene. Men Shiva har partneren Parvati og sønnene Ganesh, elefantguden, og Kartik. Shivratri er jentenes og kvinnenes ofring. Shivlingam, den svarte
(du som bare vil lese om stedene kan lett la være å lese dette) Jeg puster i denne fuktige og hete luften. Her hører jeg vannet skvulpe i en vaskebøtte og kråkene kreke sitt. Denne minibloggen skal ikke noe sted. Ikke fortelle, ikke avdekke og ikke ta deg med på en reise. Kanskje er det forfatterens harde
Trasker hver dag. Det blir ikke slik nord i Bangladesh om en uke. Der vil jeg måtte sitte. Sitte i bil, i båt, i sangskole, på den store sengen, ofte uten elektrisitet. Trasker i slummen ved jernbaneskinnene. Der står lille Doka på cirka to år. Eldstesøsteren heter Eka, den ene. Doka betyr nummer to. Doka
Jeg har lett etter feiring av Kvinnedagen uten å finne den. Antagelig lette jeg på feil sted på feil tidspunkt. For avisene nevner denne dagen. Men alt blir ikke ”nevnt” på gaten. I dag har jeg lett med leicaen. Det er en trøst. Den tunge gjenstanden, som ikke har noe med plast å gjøre, og
Puspo steker fisk. Jamir og Binod gjør, sammen med en juridisk rådgiver, et meget vanskelig arbeid: vurderingen av et prisoverslag for huset som skal bygges ved Ganga. Det er huset vi kaller tori-ma, ”båt-mor”. Det blir kostbart å oppføre. Godtar vi overslaget, blir arkitekttegningene levert til Plan-og Bygningsetaten før jeg drar herifra. (16. mars, om ikke